De som leser mine oppdateringer på facebook eller twitter, vet nok dette allerede. De er kanskje til og med lei av dette snakket nå og vil ha meg til å skrive om krig og fred og barneoppdragelse igjen. Men for dere andre (og for den delen av denne bloggen som fungerer som min hukommelse); Husker dere at jeg sa det skjedde så mye underlig, spennende og kult for tiden? At jeg hadde et par hemmeligheter på gang som jeg ikke kunne fortelle om enda?
Vel – nå kan jeg fortelle. Litt i alle fall, det lille jeg vet enn så lenge.
Både gårsdagen og dagens formiddag har blitt tilbrakt på noget uvanlig vis for mitt vedkommede. Jeg har ordnet hvetebakst og satt på kaffen – for å ta imot journalister og fotograf. I går var verdens blideste journalist her, Gunn Beate Reinton Rulnes, men siden hun jobber freelance så kan jeg ikke si noe om hvor dette eventuelt blir publisert – eller om det blir publisert i det hele tatt, for den saks skyld. Hun har hatt oppdragsgivere som KK, Allers, Foreldre&Barn, så kanskje det blir et av dem? I dag hadde jeg besøk av en informasjonsrik herremann fra et forholdsvis relevant magasin for min egen del (ifm det å starte egen bedrift), Dine Penger – nemlig Carsten H. Pihl.
Og min erfaring med journalister så langt? For noen flinke folk! Praten gikk lett og ledig (eller som min far vil si det; «Jeg er sikker på at du skravlet hull i hodet på de. De tok sikkert ut øreproppene når de dro… Hø hø!»), de hadde gode råd og innspill til meg og det jeg nå starter opp, både sett fra en som jobber med å gi god informasjon til SMB-bedrifter, men også fra journalist og fotograf som begge jobber som freelancere – og som på den måten hadde mye relevant informasjon til meg ifm prising av produkter, ordninger og regler man må ha kontroll på og slike ting.
En ting jeg synes var en utrolig positiv side av det å bli intervjuet, såpass tidlig i min etableringsfase, var nettopp det å måtte formulere mine tanker og ideer på en veldig konkret måte. Det tror jeg er sunt og veldig nødvendig, for å få en avstemming fra mennesker som ikke sitter inni hodet mitt (de som sitter der har nemlig fullstendig oversikt!) på om dette er liv laga eller ikke. Heldigvis har de nevnte journalistene vært høflige og veloppdragne nok til å si at de forstår hva jeg mener og at det høres spennende ut.
Den tingen jeg gruet meg desidert mest til i forbindelse med disse intervjuene, var helt klart det å bli tatt bilde av. Ikke at jeg er så sjenert at det gjør noe, ei heller spesielt opptatt av å være anonym, men jeg synes fort slike situasjoner, oppstilt og halvglisende mot kameraet, blir ganske påtatt og ‘kleint’ rett og slett. Jeg foreslo for den ene journalisten at jeg skulle stille opp i en grilldress, for så å ha det å skylde på om bildene ble helt forferdelige. «Ah, valgte feil grilldress, gitt!» Men – heldigvis for oss alle, så gikk jeg bort fra hele grilldressideen og tenkte mer på at dette er noe jeg bare må gjennom. Og blir det kleint og fælt, så blir det det. Uansett en erfaring å ta med seg videre! Og heldigvis var fotografen, Jon-Are Berg-Jacobsen, en skikkelig allright fyr som hevdet hardnakket at «joda, dette blir bra det!», men vi får vente og se på det, tenker nå jeg…
Ellers denne uken har jeg også rukket å skravle med en god venninne som er markedssjef i et stort, norsk selskap. Et selskap med en særdeles god merkevare, bygget opp over mange år med tradisjonell markedsføring. Det er ekstremt interessant for meg å drodle rundt temaet sosiale medier og min forretningsidè med henne. Er sosiale medier en ren markedsføringskanal? Skal man vurdere print opp mot facebook, en tv-reklame mot å opprette en blogg? Jeg har mange meninger rundt dette og det var veldig relavant for meg å få avstemt dette med hvordan en ‘tradisjonell markedsfører’ tenker.
I tillegg denne uken (ja, det er bare tirsdag – det har vært ekstremt hektisk!) har jeg hatt et slags informasjonsdelingsmøte med en blogger jeg har blitt kjent med via sosiale medier. Det er naturligvis et stort nok marked rundt dette til at jeg ikke er noe redd for å dele mine tanker og ideer med andre som tenker i litt av de samme banene som meg. Etter min mening bør løsningene tilpasses hver bedrift, hver kunde, uansett – og mye av det jeg selger, er meg selv – så sånn sett er jeg min egen begrensning. Ikke andre konkurrenter. Og det er, igjen, veldig nyttig for meg å få formulere mine tanker og ideer, få innspill og kommentarer, høre andres tanker og ideer. Det tror jeg gir begge parter informasjon og feedback til å utvikle seg videre etter et slikt møte.
Jeg lærer masse av det og håper flere har lyst til å prate med meg etterhvert!
Bildet over er tatt av Dine Penger sin journalist, med iPhone, for naturligvis; De har blitt klar over min eksistens via sosiale medier, så selvfølgelig måtte journalisten tvitre en kommentar og et bilde på sin ferd over fjorden igjen tilbake til fastland og de litt mindre landlige omgivelser… Håper det er ok at jeg stjal bildet ditt av meg selv, Carsten!
Comments