Underlige dager

Jeg slutter aldri å undres over hvordan en enkelt dag kan oppleves; fullstendig avhengig av mange faktorer som jeg hverken kan kontrollere eller få oversikt over. Dager med det aller beste utgangspunktet kan raskt bli blant de verste, kjedeligste, vanskeligste eller mest slitsomme dagene. Mens dager med grått vær, for mye å gjøre og alt for lite overskudd, hvor det ikke er noe grunnlag for at kroppen har mye energi, tiltakslyst eller inspirasjon – de dagene kan vel så gjerne bli fullstendig strålende. Bli en dag fullstendig på skinner sånn at jeg tar meg selv i å smile på helt rare steder, i underlige øyeblikk.

Hva gjør en dårlig dag god og hva gjør en god dag dårlig? Det er sånt jeg gjerne skulle forsket litt i. Mon tro om man får forskningsmidler til slikt? Jeg kunne gjerne brukt meg selv som forsøkskanin, gått skrittene tilbake i utvalgte dager for å finne ut hva som gikk galt. Eller hva som gikk bra. Så kunne jeg forhåpentligvis dele gode tips med omverden, sånn at vi alle kan gjøre vårt beste for å skape flest mulige gode dager.

Sånn som dagen i går.

Gårsdagen startet med at jeg tok en mye senere båt til jobben enn jeg ønsket og dette gjorde at jeg fikk dårligere tid til nødvendige forberedelser enn jeg trengte.

Dagen fortsatte med en interessant workshop med en kunde ut dagen – som resulterte i flere gjøremål på min oppgaveliste for morgendagen, naturligvis i tillegg til den fulle listen som lå klar.

Og – da jeg til slutt var på vei hjem fra jobb etter så mange overtidstimer at jeg ikke rakk kos og legging av Småtrollene i dag, så var morgenens finvære byttet ut med storm og stiv kuling i kastene.

Likevel; Denne dagen har, til tross for alt det ovennevnte, vært en dag som har gitt meg flust av energi!

Selv om jeg satt i møter store deler av dagen, var det produktive timer som både bød på kreative utfordringer, som ga en følelse av at vi har prosjekter under kontroll og som ga oss en følelse av at dette prosjektet blir gøy å fullføre!

Investeringen i overtidstimer, på bekostning av Småtrolltid, ga meg en god oversikt over dagens gjøremål. Nok oversikt til at skuldrene senket seg og til at jeg føler jeg er god forberedt for dagen. Den slags ro er uvurderlig viktig for meg, har jeg skjønt.

Og det beste av alt med gårsdagen; Da jeg sent i går kveld kom tilbake til nesoddlandet gjorde jeg en avtalte med EkteMannen om å møtes på brygga, for så å gå en times rask gange, hjem fra båten til huset vårt. En times lang tur i friskt giv, med duggregnet dryppende, mens vi fikk både tid til å snakke om jobb, planlegge neste dag og smugtitte inn i hagene på veien hjemover. Inspirerende og veldig mye mer givende enn å kollapse i sofaen når man kommer hjem. Frister definitivt til gjentakelse!

Så fikk klokken heller være nærmere ellve før jeg var hjemme i går kveld, men det var helt okay. Dagen var uansett en plussdag og var forhåpentligvis en perfekt oppladning til dagen i dag. Jeg er klar i hvert fall!

Opplever du også ‘omvendte’ dager?

Bildet i dagens innlegg ble tatt på spaserturen langs kyststien på vei hjem fra jobb i går kveld. Grunnen til at bildet ikke er skarpt er både fordi det hadde begynt å bli litt mørkt, men mest av alt fordi jeg var gira og ivrig på å raskt få knipse bildet av det fantastiske rådyret som stod midt i veien og stirret på oss. Som dere ser av bildet; det klarte jeg ikke.