Søte, søte gutten…

Mens mor rører i gryta, sitter Noah og leser igjennom det han har fått av dagens post. Klart gutten på snart 5 år får egen post – lekekatalogene, vel! Og mens jeg er travelt opptatt med å få tomatsuppa fra Toro til å bli helt perfekt (vel…), så hører jeg plutselig fra sofaen;

Noah: «Påmmfritt!» (Ja, det er lydskrift, jeg vet det ikke skrives sånn.)

Jeg tenkte for meg selv at det var litt pussig å reagere så sterkt på bilder av falsk pommes frites i leketøyskatalogen, men jeg skulle straks få svaret. Noah kommer løpende inn på kjøkkenet:

Noah: «Mamma, se!»

Jeg: «Hmm… Hvor er pommes fritesen da?»

Noah: «Nei, jeg mente ikke sånn… Se, der er parkeringsgarasjen vi fikk av Mona!»

…og da skjønte jeg sammenhengen; 

Enkelte ganger, når jeg blir litt ivrig kan jeg komme med et utrop; Shit påmmfritt! (Til mitt forsvar vil jeg påpeke at jeg arvet denne uvanen av en tidligere kollega.) Det ser ut til at den lille, store gutten har lært et uttrykk fra sin mor, og kanskje ikke helt fått med seg hele… 

Akk ja, er vel ikke det verste han kunne ha plukket opp, tenker jeg.