Ved flere anledninger har jeg ‘ropt’ ut i den sosiale medieverden at jeg desperat trenger en pauseknapp. En knapp som setter resten av verden på hold, slik at jeg får hentet meg inn igjen. Flerfoldig flere ganger enn jeg har turt å rope dette høyt ut i verden, har jeg ønsket meg en slik pauseknapp i mitt stille sinn;
«Bare en liten uke, kjære verden – hvor alle andre fryses (på mest mulig human måte og selvfølgelig med fullt hukommelsestap på deres front, slik at de ikke undres i det hele tatt da de tines opp en uke senere). Jeg vil bare at verden skal gjøre akkurat ingenting, sånn at jeg får lest alle mailer, svart alle jeg bør svare, få sendt de julekortene som ble nyttårskort og nå muligens blir vårkort?, kommet ajour med husets interiørprosjekter, fått ryddet i de skapene som snart faller sammen og ikke minst; så jeg får slappet av. Bare bitte litt – slappet av, sånn på ekte, uten at hjernen går på høygir. Kan du fikse det, kjære verden?»
De gangene jeg har ytret noe slikt i modifisert form til venner, kjente og i sosiale medier, har jeg ofte fått mange støttende tilbakemeldinger. Det er flere av oss som ønsker dette! Mange har også gått så sterkt ut at de rett og slett har krevd at jeg må si ifra om jeg skulle finne en slik pauseknapp. Så nå gjør jeg det da. Det er dette blogginnlegget skal handle om; ja, det finnes en slik pauseknapp, den fungerer bare ikke helt på den måten jeg trodde den skulle.
Jeg trodde nemlig at en slik pauseknapp var noe som noen andre måtte trykke på. Noen der ute, opp i verdensrommet kanskje?, måtte trykke på en knapp som ga alle andre enn meg en midlertidig pause, slik at jeg fikk hentet meg inn igjen. Men så var det så mye enklere og oppnåelig enn som så! Ingen grunn til å vente på grønne menn fra verdensrommet eller på mystisk sykdom som rammer alle utenom meg selv, bare i akkurat èn eneste uke. Det er jeg som kan trykke på denne pauseknappen! Jeg!
For det er nemlig det jeg gjorde akkurat denne helgen. Jeg trykket på pauseknappen ved å ikke dra på et seminar (sammen med EkteMannen) denne lørdagen, selv om det nok ville vært særs nyttig og ikke minst; veldig hyggelig og sosialt sammen med strålende bransjekollegaer! Og hvorfor dro vi ikke? …ingen spesiell grunn, ikke egentlig. Ikke annet enn at jeg kjente at kropp, sjel og hele familien trengte en helg sammen uten spesielt mye å gjøre. Uten store planer – og faktisk uten noen små planer heller, for den saks skyld.
Det betydde også at Småtrollene fikk ‘innepåbud’ og eldste Småtroll dermed ikke fikk vært med på sin basketballkamp i hovedstaden. Småtrollene fikk ikke lov til å ringe kompiser for å få besøk og de måtte svare at de ikke kunne, om de skulle få en slik telefon selv. Det betydde også at mitt innerste, mest sosiale selv, heller ikke fikk lov til å invitere noen på besøk. Eller spørre om vi kunne dra på besøk til noen. Veldig uvant og nesten unaturlig, men heldigvis dumpet noen fine folk, både voksne og barn, tilfeldigvis innom, så vi fikk litt sosial omgang likevel.
Nå høres dette kanskje ut som en kjip helg, underlagt mitt strikte regime.
Slik var det ikke, for dette var ikke en bevisst avgjørelse fra min kant i forkant av helgen. Det var bare noe jeg kjente å meg og hele familien, egentlig, at vi trengte og hadde lyst til. Og da ble det bare sånn – avgjørelse for avgjørelse, gjennom helgen.
Og for en fin helg vi har hatt!
Dette har vært helgen hvor jeg våkner til småpludring og fjasing fra tre fornøyde Småtroll, iført deilig flanellpysj, som har forvandlet et 12 kvm stort rom til et helt nytt univers. Alle tepper og dyner og pledd og saueskinn i huset (omtrent!) ble benyttet til å lage rom, vegger og tak, og hvert av Småtrollene hadde nye roller; en mamma, et barn og en fetter, tror jeg det var. De dro på 9 ukers sydenferie, måtte på jobben og ikke minst; de dro på beite på et stort jorde (dvs stua) sammen med alle dyrene sine. At de lekte denne leken i minst 2-3 timer er absolutt ingen overdrivelse.
Dette har vært helgen hvor jeg har fått jobbet meg hjemme tre mailbokser (privat, VU og Schjærven), jobbet noen timer med oppgaver for en kunde og ikke minst; fått lagt ukeplan og forberedt kommende uke med tre todo-bøker (samme igjen; privat, VU og Schjærven). Jeg har fått slettet gamle mailer, tatt hånd om små oppgaver som går unna i en fei (tar oppgaven deg under 2 minutter å gjøre, så bør man gjøre oppgaven der og da i stedet for å vente eller sette oppgaven på en todo-liste – ref Getting Things Done, og ja, jeg synes den regelen funker, så det skal jeg forsøke å ha mer fokus på!), og jeg føler jeg har hodet over vannet jobbmessig.
Dette har også vært helgen hvor vi føler vi har fått hodet over vannet også ift hjemmet vårt. Vi har fått tatt tak i den papirbunken som har vokst og vokst den siste tiden. Vi har fått ryddet i barnas tegninger og tatt vare på de vi vil ta vare på (for come on, ingen tar vare på hver eneste krussedull vel?), men ikke minst; vi har hatt overskudd og kreativitet til å kunne foreta flere av disse små interiørmessige endringene vi har gått og tenkt på så lenge. Som å flytte litt om på hvordan tingene står på kjøkkenet. Ikke store ting, men akkurat passe store til at de er gjennomførbare akkurat denne helgen, så store at de utgjør en stor forskjell når vi er på kjøkkenet vårt og ikke minst; såpass lure at de gjør hverdagene våre fremover enda bedre. Plass til hvor posten vår skal være, før den blir sortert eller betalt (for seriøst, det er strengt bare regninger vi får per vanlig post nå for tiden, om man ser bort fra desember og alle dens herlige julekort?). Plass til det «lille lommerusket som jeg snart skal sortere» kan ligge. Plass til ting som ikke ser så pene ut som jeg ønsker, men som likevel er kjekt at ligger i hendig avstand når vi trenger det. Ikke bare har vi fått gjort skjønnsmessige forbedringer, men også effektivitetsmessige – er det rart vi er fornøyd?
Et glimt av kjøkkenet vårt etter forbedringene – men mer i morgen i bedre lys!
Dette har også vært helgen hvor vi har sovet lenge, har spist frokost cirka kl 12 (Småtrollene kaller det da lunsj ettersom de snekret seg litt frokost til superbarne-tv til NRK), har kost oss med godis enda det er midt på dagen, har spist god mat, har hørt på masse god musikk, har endelig fått testet ut Kindle for iPhone/iPad, har fått vannet blomstene – og har fått blogget (etter en måneds ufrivillig pause)!
Er det rart vi er fornøyd med pausehelgen vår?
Vi er strålende fornøyd med å ha funnet ut konseptet bak pauseknappen – og jeg anbefaler flere av dere andre der ute å trykke på den i ny og ne dere også. Jeg trodde at verden rundt oss trengte å stå stille for at vi fikk gjort det vi skulle, men det er herved avkreftet. Vi må bare slutte å bry oss så mye om hva vi går glipp av, av hva vi burde få gjort, av alt vi har også har lyst til å gjøre og ikke minst; om hva alle andre skal tro.
Det er rett og slett fantastisk herlig med en pausehelg og det anbefales på det sterkeste til flere!
Ønsker deg en strålende uke –
håper du har hatt en oppladende helg!
Comments