Jeg slutter aldri å forundre meg over hvordan to dager med likt utgangspunkt, likt hendelsesforløp og like utfordringer, kan oppleves så veldig, veldig forskjellig. Man kan selvfølgelig si at det er karma som biter meg i rumpa akkurat i dag, siden jeg spydde lykkekvalme ut over hele bloggen min i går og på den måten fortjener en ekte blæhdag i dag. Men – problemet er at jeg ikke kjøper den forklaringen, ikke sånn egentlig.
Så, hvorfor skjer det? Er det et beger som sakte, men sikkert fylles opp og som til slutt renner over av dårlige nyheter, påløpte ekstra, store kostnader, rotete hus, kaotiske klesskap og ingen jobbtilbud? Er dager som i dag en slags ventil for å få ut gruff som har ligget der over tid? Er det for å la oss kjenne på hele følelsesregisteret vårt, for å vite hvordan god, varm og deilig lykke kjennes ut når den (forhåpentligvis) dukker opp igjen i morgen?
Eller er jeg rett og slett bare sutrete i dag? Ser ikke skogen for bare trær, finner problemer i stedet for utfordringer og hele den regla der. For så vidt mulig det også. Kanskje det er hormoner som spiller inn, sånn at jeg egentlig ikke er meg – jeg er en hormonforvirret-jeg og jeg egentlig burde dulles og dalles og dilles med. Stakkars meg.
Vent, jeg tror jeg har funnet løsningen!
Det er kaffen sin skyld. Feil kaffe over lang tid har medført en dag dedikert til sutring, problemfokusering og blæh. Det er viden kjent (begrenset til mine blogglesere) at jeg er dypt og inderlig forelsket i kaffen fra Nespresso. Ja – kaffen, maskinene, selskapet og hele konseptet – jeg digger det! God kaffe, enkelt opplegg og pent å se på.
Men – vi vet jo alle at det er Ali kaffe som kurer gruff…
Commentaires