Det er nå godt under 2 måneder til vi bør være ute av denne leiligheten og godt plassert i min skjønne tante Nanny og onkel Estens herskapskåk på nabotomta på Nesodden (dere er verdens snilleste som lar sirkuset vårt bo hos dere mens dere er i palasset deres nordpå, så vi får pusset opp kåken vår før vi flytter inn!).
Det er mye vi bør få gjort innen den tid, i tillegg til det helt åpenbare (pakke flytteesker og slikt). Klærene til ungene må ryddes i, forrige størrelse pakkes bort og ny størrelse skal inn … ganger 3 barn. Og for så vidt 2 voksne også. Vi har utrolig mye som skal kastes, som skal selges på Finn.no og som skal gis bort til kjente og kjære. Jeg er stor tilhenger av å ikke flytte med seg rot og ting man ikke trenger. Det betyr at jeg vil benytte denne flyttingen til å få fullstendig orden i alle papirer, gammelt rot skal gjennomgås og helst ingenting skal bli med til Nesodden uten at vi ønsker å ha det med. Dette krever …heavy-shit-rydding.
Men hjernen min fungerer litt merkelig. For at jeg skal få ryddet i gammelt rot og begynt pakkingen, så må nåværende rot være ryddet bort. Tårn av klær må brettes (det blir noen slike tårn i løpet av en uke), kjøkken må ryddes, leker må ryddes – og så var det mating og stelling og leking og kosing og mating igjen innimellom alt dette andre.
Så da forsvinner motivasjonen min som dugg for solen, da blir sånn deilig tiltaksløs og i god, gammeldags kosemodus. Når jeg i tillegg titter ut av vinduet og ser at vi snør inne, bokstavlig talt, så får jeg bare lyst til å kle på ungene kosedresser i ull, tenne stearinlys, sette en gjærdeig og krølle meg opp i sofaen sammen med de og lese en god bok. Jeg får lyst til å klippe i interiørblader og lime inn i de fine permene mine. Jeg får lyst til å endelig begynne på babyalbumene til våre to yngste. Og bryllupsalbumet vårt. Jeg får lyst til å ha hobbyverksted for å hjelpe ungene med å lage gave til kusine Amalie som vi skal i bursdag til i morgen. Jeg får lyst til å lage kakao fra scratch, forberede deilig lørdagsmiddag og la ungene sitte sammen med oss og se på MGP (Heia Alexander Rybakk!).
I går fikk vi oss en tur ut for å fikse noen ærend og det viktigste ærendet av alt; Nye blomster! Det trenger man når man ser ut av vinduet, for å minne seg selv på at våren kommer. Om enn ikke i neste uke, men å huske på at den ikke er så alt for langt unna. Og nå som leiligheten igjen lukter av friske blomster, så hva får jeg lyst til? Lukta på blommorna…
Nei, så var det det å ta seg i skinnet da. Trekke seg selv opp, ta seg selv i nakken, get to it…
Aller først; Gjærdeig! 😉
Comments