Oppdaget plutselig at jeg ikke har oppdatert bloggen på flere dager og måtte tenke litt igjennom hvorfor. Selvfølgelig skyldes det nok en viss utbredelse av røde prikker på både Noah og Lukas, som videre har ført til legebesøk (minimal utgave av hhv. brennkopper og vannkopper), men som ikke har ført til sykdomspregede og slappe barn. Neida, utenom prikkene er disse guttene good as new. Det er faktisk så det føles som at hver røde prikk gir de energi, ikke tar. Noe som videre førte til en spontan Nesoddtur i går for å måle, tegne og ta bilder av vårt fremtidige hus (taksten kommer any-day-now, så vi venter spent!) og for å leke med mormor & morfar.
Men nok om prikker, Nesodden, familie og oppmåling. Hovedgrunnen til at jeg ikke har oppdatert bloggen på flere dager, er at hvert ledige øyeblikk jeg har hatt ved datamaskinen, har blitt viet til å lese historien til Sam og Mie. Jeg kom over bloggen til Mie via noen andre blogger og fant der noen kommentarer og henvisninger fra henne til ‘historien om Samuel’. Etterhvert ble jeg så nysgjerrig at jeg startet på bloggens første innlegg og leste meg fremover i tid. Samuel ble født 14 uker for tidlig og veien frem til den skjønne 4-åringen han nå er, har vært fylt av mer uro, bekymringer, smerte, usikkerhet og nerver enn det noen baby og hans familie skulle måtte gjennomgå. Jeg ble så grepet av Mies ord, hennes måte å beskrive situasjonen på og jeg ble så satt ut av å lese om alt denne skjønne, lille familien måtte gå igjennom, at jeg ikke klarte å slutte og lese. Jeg tror jeg har lest så og si alle innleggene hennes nå…
Og så står det jaggu om denne familien i denne ukens KK også! For en tilfeldighet – jeg som har sluttet å kjøpe KK fast, måtte selvfølgelig løpet ut og sikre meg et eksemplar.
Så altså, derfor har det ikke kommet spesielt mye interessant fra denne fronten i det siste. Ikke har jeg fått begynt på «Historien om Pi» som jeg hadde tenkt, heller – men det ser ut til at vi snør inne nå, så da får jeg jo mange muligheter til å lese bok.
Comments